Thanks — your review is with our moderators and appears once it is checked.
No one has reviewed this clinic here yet. Yours would be the first.
Maqsood Asi
Moren min over 70 og hun ble sendt til Ahus fra Lillestrøm legevakten pga svimmelhet, svartnet i øynene og veldig høy blodtrykk. Først på Ahus de sa at de skal ta CT/røntgen av hodet etter å sjekke EKG og blodprøver for hjerte. Hun ventet på røntgen 9 timer.. 9 timer ligger i korridoren Alene ingen pårørende kan møtes og moren kan ikke norsk eller engelsk, ingen besøk for 9 timer og ingen CT røntgen for 9 timer. Inn i mellom vi spurte om status og vi fikk beskjed 3 ganger at nå er lege hos henne og de tar henne til røntgen men DET VAR TOTALT LØGN. Ingen lege besøkte henne og ingen CT tok. Etter 9 timer lege kom og de sa at i tar ikke røntgen, vi skal se at det trengs eller ikke. Men hun skal være her i sykehus for observasjon og imorgen en lege fra øre nese og hals avdeling kommer og sjekker. I dag ventet hele dagen for øre nese hals lege og INGEN KOM. lege sier at det er ikke hjerte problem me kan være noe med hjerne MEN DE VIL HELLER IKKE TA RØNNING AV HJERNEN.
DET ER STØRSTE PROBLEMET MED AHUS AT LEGE SIER EN ANNEN TING OG BYTTER MENINGER UTEN Å SKJKKE NOE. Husk moren min har sukkersyke og hun lå deg på korridoren 9 timer uten å SPISE noe fordi de skulle ta røntgen, den røntgen som har ikke gjort ferdig ennå etter 25 timer.
Jeg har vært lagt inned infeksjoner noen ganger og infarkt. Jeg har vært dum og ringt ambulanse for sent, men likevel overlevd. Personale på intensiv og sengepost har vært fantastiske. Vi er svært heldige som har så fine mennesker som steller oss. Eneste problemet er det er litt trangt, men det er ikke personalets feil. Jeg har alltid fått hjelpen jeg trenger og muntret opp før alvorlige og tunge operasjoner. Døgnvaktene på rommet har vært fantastiske og tatt seg tid til å prate selvom de har annen jobb mens de overvåker. Jeg er multi pasient og har behov for enerom. De har stort sett klart det på tross av plassmangel. Men viktigst er hvor langt de går for at oppholdet skal være så godt som mulig er utrolig. Jeg skulle ønske jeg kunne finne ord for hvor flinke de er. Til dere som klager, tenk på presset de har og ha forståelse for at dette er et sykehus. Bruk legevakt eller ambulanse når du trenger hjelp så de kan gi deg rett hjelp. Vis også litt tålmodighet. Ahus har alltid vært for trangt, men det er ikke ansattes feil. Til sist, se har lært meg ikke vent med ringe ambulanse. Bedre med en gang for mye enn for lite. Tusen tusen takk til alle ansatte på Ahus. Dere er for få og underbetalt, men likevel gir dere alt.
Følte meg bare til bry for legene og sykepleierne.
Jeg opererte på ski sykehus og hadde kontroll her på ahus, og de tok ikke hensyn til ting jeg informerte dem om (ting kirurgen min sa på ski sykehus). Det var en lege som skulle «følge meg opp», men jeg fikk ingen ny informasjon, bare det jeg allerede har lest hundre ganger – hadde vært enklere å bare fjerne stingene og gipsen selv, siden han legen ikke var til noe hjelp.
I dag opplevde jeg noe veldig trist og sjokkerende. Jeg dro til Akershus barneavdeling med min 9 måneder gamle baby som hadde høy feber og blå føtter. Som forelder blir man naturligvis veldig bekymret i en slik situasjon.
Da vi kom inn, var det veldig stille. Jeg så en dame sitte i resepsjonen opptatt med telefonen sin, med føttene oppe på stolen ved siden av seg. Hun så ikke opp en eneste gang for å se hvem som kom inn eller hvordan situasjonen var.
Jeg trykket på knappen ved resepsjonen, og da kom hun bort og spurte kun om fødselsdato. Det første hun sa var: «Jeg ser ingen henvisning, dere må dra til legevakten først og bli henvist hit.» Deretter kom det to andre som bekreftet det samme.
Det som gjorde meg mest trist, var at ingen spurte hvordan barnet hadde det. Ingen spurte om temperaturen, symptomene eller tok seg tid til å se på babyen min. Ingen vurderte engang om barnet kanskje burde sjekkes raskt siden vi allerede var på et sykehus. Det føltes som om ansvaret bare ble sendt videre uten noen form for omsorg eller vurdering.
Det er veldig trist at man kan oppleve noe slikt på et stort sykehus, hvor man kommer med et sykt barn og forventer hjelp, eller i det minste å bli møtt med litt medmenneskelighet og omtanke. Jeg angrer på at jeg ikke tok bilde av situasjonen, men det som sitter igjen hos meg mest, er følelsen av å ikke bli tatt på alvor.
-23.05 rundt kl13:00
Hvordan kan en overlege ved Ortopedisk avd. påstå at en pasient er avhengig av alkohol uten å vite om dette er riktig eller ikke? I mitt tilfelle er dette påstått i et offentlig notat av en overlege uten at påstanden er sann? Jeg er avhold totalt og vil ikke ha slike påstander bli offentlig når de ikke er sanne!
Dette var dårlig gjort Overlege! En beklagelse og unnskyldning kan være på sin plass her!
Klage fra meg som har ligget her på nevrologisk sengepost, de er så respektløse at det er helt sykt har hatt gode opplevelser med sykepleierene til denne dagen idag. Jeg har sletet med å gå og endelig når jeg får til å gå med fysioterapauten etter timen så måtte jeg tisse, og ba om stol pga smerter etter at jeg gikk fikk da beskjed om at jeg enten kunne gå selv eller ligge her til jeg greide det. Nesten som å si du kan ligge her til du tisser på deg selv. Jeg ba meg selv bli skrevet ut, også når sykepleieren går ut hører jeg de le av at jeg vil bli skrevet ut og gråter. Værsteopplevelsen jeg har vært med på i hele mitt liv. De er veldig frekke de var på jobb klokken 12 den 8 april. Jeg har ligget her i 8 dager nå og dette er den værste opplevelsen jeg har hatt i hele mitt liv. Å bli ledd av mens du ligger i smerte og sett ned på. Samtidig som de gir deg valg du må ta for å undertykke deg mer.
Dette er en formell klage på min opplevelse hos dere (gynekolog poliklinikken)som jeg opplevde som svært belastende, uverdig og lite omsorgsfull.
Jeg kom til dere med sterke smerter og ble liggende på gangen i omtrent fire timer. I løpet av denne tiden gråt jeg flere ganger på grunn av smerter, kvalme og utmattelse. Det mest belastende var ikke bare smertene, men følelsen av å bli fullstendig oversett. Jeg opplevde nesten ingen øyekontakt, ingen aktiv oppfølging og ingen informasjon om hvorfor jeg måtte vente så lenge.
Alle pasientene fra venterommet ble etter hvert tatt inn, mens jeg fortsatt ble liggende alene på gangen. Selv etter at jeg gjentatte ganger spurte om hjelp og fikk beskjed om at det snart var min tur, gikk tiden uten at noe skjedde. Én time ble til fire. Dette gjorde at jeg følte meg glemt, utrygg og svært ensom i en situasjon hvor jeg hadde betydelige smerter og allerede hadde vært innlagt dagen før.
Da jeg endelig kom inn til lege, var jeg følelsesmessig utslitt og måtte snakke med tårer. Jeg opplevde mangel på empati, ingen beklagelse for ventetiden og ingen følelse av å bli sett eller tatt på alvor.
I tillegg fikk jeg beskjed fra legen om at det skulle skrives resept på medisiner til meg. Dagen etter dro jeg til apoteket, men det fantes ingen resept registrert på mitt navn. Jeg måtte derfor selv ringe tilbake for å ordne opp i dette. I en allerede sårbar og smertefull situasjon opplevdes dette som ekstra belastende og uprofesjonelt.
Jeg har forståelse for at helsevesenet kan være travelt, men grunnleggende kommunikasjon, informasjon og empati skal ikke utebli. Ingen pasient skal måtte ligge i sterke smerter i flere timer og føle seg glemt uten oppfølging.
Jeg håper denne klagen blir tatt på alvor, og at dere arbeider med bedre oppfølging, kommunikasjon og ivaretakelse av pasienter — spesielt de som venter lenge og er i smerte.
mvh Hozan Ag
Synes det er ganske sykt at man betaler flere hundre tusen i året i skatt, men når man bestemmer seg for å få barn og samboer ligger på fødeavdelingen, så får oss fedre ikke noe mat, ikke en sengeplass vi kan bruke for å være med mor og barn, vi blir nærmest kastet ut kl 21 og vi får heller ikke gå på do på rommet mor og barn ligger.
Det tok kaka da jeg spiste resten av yoghurten til samboer og fikk nærmest voksenkjeft av en ansatt fordi maten ikke var til oss fedre og at vi ikke kunne spise det selvom mor ikke orket mer. Da er det tydeligvis bedre å kaste mat.. Forstå det den som klarer.
